I November er det lagt ut et vell av kunstverk på trafo.no. Flere av dere er veldig aktive, tester ut nye ting, legger ut og gir hverandre feedback: Det er gøy å se, og gjør det vanskelig å skulle velge bare èn. Den vanskelige oppgaven tar jeg på meg, men jeg har sett meg nødt til å supplere med en liten liste over andre verk som har imponert og fanget min interesse.

Månedens Trafo-talent i November, er Ellinor Ødegård Staurbakk med verket Dans i fritt fall

Ellinor utfører en koreografi i fritt fall, altså danser mens hun hopper i fallkskjerm ut av et fly. I tillegg beskriver hun klart og tydelig hvilke tanker hun har om det å utforske hvordan tyngdekraften påvirker oss, og hvordan man kan oppheve den eller endre den på ulike vis. Verket får meg til å lure på hvordan det føles å være i fritt fall, hvordan det skulle føltes å utføre et sett av bevegelser i luften, det får meg til å tenke over hvordan vi konstant er påvirket av tyngdekraften, men at dens påvirkning endres av ulike opplevelser, såsom farten i en bil eller berg- og dalbane, eller ulike stoffer, som luft og vann. Jeg får lyst til å hoppe i fallskjerm når jeg ser dette!

Verkbeskrivelsen gir et innblikk i tankeprosessen bak, som er nødvendig for at jeg skal forstå hva hun har tenkt og hva som egentlig er på spill her. Verket viser dessuten initiativ til å ta store grep for å forfølge en idé. Temaet virker som noe med stort potensiale for videre utforskning.

Skjermdump fra “Dans i fritt fall” av Ellinor Ødegård Staurbakk.

Et annet meget imponerende verk fra November, er Ole Henrik Risøy Solheims teatermanus Kvinna Ho Elskar.

Lesingen av manuset tar meg gjennom bølgedaler, uventede vendinger, og en gradvis avdekning av de to karakterene “Kvinna ho elskar” og “Kvinna på Benken”, som er inspirert av Kim Friele.

Manuset veksler mellom sparsommelig dialog mellom de to og dialoger hvor karakterene bretter seg mer ut overfor publikum. Inntil nest siste scene, vet vi mer om Kvinna ho elskar enn Kvinna på benken. I “Kvinna på benken”s siste monolog, viser, eller forklarer og forteller hun om hvordan det er å være en kvinne som elsker en kvinne.

Det hele er nært, rørernde, nedstrippet. et kort manus uten overflødige ord eller karakterer, bare akkurat det som er nødvendig for å fortelle nettopp denne historien. Veldig spennende lesning om et viktig tema.

Kaja Øinos novelle Tomrom er nok et godt stykke tekst fra November. En fortelling som både er humoristisk og sår slik jeg leser den. En for meg gjenkjennelig tematikk, skrevet med vittighet og alvor. Dette korte sitatet gir et innblikk i forfatterens skrivestil:

“jeg sa at jeg hadde hatt minst en statsminister i hvert hull. Samtidig. Du sa ingenting, og jeg spurte om du savnet meg.”

Om lengsel og timing, Frihet eller trygghet med et islett av morbid modernisme, har hovedpersonen nemlig fått installert opptil flere ekstra kroppsåpninger, for nettopp å la dem fylle av statsministre og andre. Les den her.

Sander Bergs maleri Hukommelsestap er også både morsomt interessant, og med flere spennende symbolikker og referanser en kan lese inn i det. Keschupflaskens popkunstaktige uttrykk, gullfisken, som etter sigende bare kan huske tre sekunder tilbake i tid, den surrealistisk hintende klokken, alt sammen i et beige værelse lager et stort rom hvor tanken og fantasien kan utfolde seg.

Til sist vil jeg trekke frem Dennis Sørvik. Tegning/maleri. Uten Tittel.
Et dokumentasjon av to tegninger som har blitt transformert til skulpturer ved at de er brettet og klippet opp, slik at jeg nå leser det som et tredimensjonelt verk. En utforskning som vitner om lekenhet og vilje til eksperimentering. For meg blir ansiktene som var tegninger nå til skapninger eller karakterer.

Jeg føler meg takknemlig over å ha fått lov til å bruke tid med verkene deres. Å få lov til å utforske og sette meg inn i så mange kunstnerskap, få se og kjenne på all den skaperglede som dere har, er meget inspirerende, og jeg vil prøve å ta den med meg inn i resten av vinteren.

Vilde Jensen