Ingrid Hamsund tegner, lager kollasjer og fotograferer om hverandre. For henne er det å se etter motiver og lokasjoner ganske enkelt en del av hverdagen.

– Jeg heter Ingrid, er 21 år og er oppvokst i Oslo, begynner hun når Trafo ber henne fortelle litt om seg selv. – For øyeblikket bor jeg i Trondheim, hvor jeg studerer fotografi ved Norsk Fotofagskole, men skal til Oslo neste år for å studere på Strykejernet kunstskole.

Hvor lenge har du drevet med foto? Hva var det som først vekket interessen din?

Tanken på å utforske fotografiet ble først vekket gjennom valgfag på videregående, som jeg rett og slett syntes ga for lite til å tilfredstille interessen jeg nylig hadde oppdaget. Etter videregående ønsket jeg å gå på folkehøyskole, og da ble fotografi et ganske naturlig valg, nesten til min egen overraskelse. Dette førte meg igjen videre til fotoskolen jeg går på nå.


Flesteparten av bildene dine virker veldig spontane. Er du en sånn som alltid har kameraet med deg og ser motiver over alt?


Jeg har absolutt kamera lett tilgjengelig nærmest alltid! Å se etter motiver og lokasjoner et cetera er en del av hverdagen, og det er ihvertfall utrolig kjipt å befinne seg i en situasjon der man ser et bilde, men ikke har kamera med.

Jeg jobber likevel ikke bare med observasjon, men også mye oppsatt, med for eksempel mote.

Kan du velge ut et – eller gjerne også flere – av bildene dine og fortelle litt om hvordan det kom til og dine tanker rundt det?

Dette bildet er et av flere bilder fra serien min som til nå bare heter «Agnes». Det er en moteserie der jeg mest av alt bare har utforsket forskjellige antrekk og hatt det gøy med en venninne. 

Dette er fra en sportsmoteserie. Jeg har brettet bildene og deretter avfotografert dem for å få effekten av en litt retro estetikk. Litt som et tynt magasin man har brettet og funnet et par år senere. 

Her er et diptyk satt sammen av en blomst og et selvportrett fra eksamenen min som pågår akkurat nå! 

Her er litt hvordan jeg jobber i skisseboken min! 

Her er en av illustrasjonene fra dalmatiner-serien min. En dansende tyv på baren «Tyven» i Trondheim. 

Her er dalmatiner-tegningen som var starten på dalmatiner serien, og som ennå er en favoritt blant dem alle.

«Hund og hund»

Mange av bildene dine går inn i ganske private, hverdagslige situasjoner. Hvor går grensene for hva du kan tenke deg å vise?

Hvis det er kult nok, kan det aller meste vises, tenker jeg.

Er det mulig å si noe om hva du prøver å fange i slike øyeblikksbilder?

For meg handler det mye om stemning og følelser, ofte knyttet til nostalgi og nærhet. Jeg blir tiltrukket av motiver med sterke assosiasjoner eller minner – enten det er en konkret situasjon fra fortiden eller bare en følelse av noe som har vært.

Likevel er det ikke alltid at bildene mine har en utrolig viktig eller sterk tanke bak. Jeg tiltrekkes like gjerne av form, lys, farger og ulike sammensettninger av bilder. Gjennom denne typen bilder får man også muligheten til å løfte frem noe enkelt som kanskje ellers ville blitt oversett.

Jobber du helst analogt eller digitalt? Hva er det som gjør at du velger det ene fremfor det andre?

Jeg har venner som jobber nesten utelukkende analogt, og jeg digger arbeidet deres og ser at det er en metode som kan passe noen veldig godt. For min egen del har jeg ikke behov for den analoge prosessen og jobber helst digitalt.

Jeg har fått prøvd meg noen ganger i mørkerom, men jeg tror jeg ikke har nok interesse blandet med mye utålmodighet. Jeg kan heller sette pris på å printe ut fotografiene og sette det sammen til kollasjer eller lignende.

Du deler ikke bare foto, men også tekster og illustrasjoner. Hva får du ut av det ene uttrykket som du ikke får ut av det andre?

I illustrasjon føler jeg på at jeg har større frihet og tilgang til fantasien ved at man kan forvrenge virkeligheten i enda større grad utenfor fysiske rammer. Jeg opplever tegning som en mer lavterskel måte å komme i gang på, mens foto krever mer produksjon – med for eksempel studio, modell, lys og styling.

Samtidig jobber jeg på mange måter likt i fotografiet ved å bygge opp bildet helt fra et hvitt studio til et spennende motiv. Ofte starter et planlagt fotografi med å være en trening i skisseboka mi, eller omvendt – så disse metodene kan gå litt om hverandre.

Hvilke kreative ambisjoner har du på lenger sikt?

Jeg ser ikke så utrolig langt frem i tid, men til neste år skal jeg gå på Strykejernet kunstskole og fokusere mer på blant annet denne dalmatiner-serien som jeg holder på å bygge opp. Jeg ønsker også å få til en utstilling av både den serien og annen kunst!

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Jeg synes Trafo er et enkelt og lavterskel sted å dele og involvere seg i andres kunst.

Du kan følge Ingrid videre på profilsiden hennes og på Instagram. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.