Det hører med til sjeldenhetene at noen blir kåret til månedens TrafoTalent to ganger, men det har Khadija Lalla Jobarteh klart på bare noen få måneder, først i januar så i april. Vi tok kontakt, og ble kjent med en ung skrivende som har mer på hjertet enn de aller fleste.

– Jeg er født og oppvokst i Oslo, begynner hun. – Etnisk kommer jeg fra Gambia og har generelt alltid vært en utadvendt person. Min personlighet og generelle effekt på folk har alltid blitt positivt forsterket fra barndommen. Kanskje var det derfor jeg aldri holdt kjeft? Selv om jeg ble hysjet på, ah-ha-ha!

Jeg har alltid vært veldig empatisk av meg og spesielt samfunnsorientert. Fra jeg var liten, ble jeg fortalt og bare skjønte at alle var en, vi kan se ulike ut, komme fra forskjellige deler av verden, men hva som angår deg, angår meg også. Vi er alle medmennesker og naturligvis forsto jeg og skjønte at det å bidra til fellesskapet var alles plikt. Jeg tok «gjør mot andre som du vil skal bli gjort mot deg» ganske seriøst, ha-ha! For referanse hengte mamma det opp på kjøleskapet og har hatt det der siden barndommen min. Et sitat jeg er godt kjent med.

Har du alltid vært en skrivende person?

Har alltid vært skrivende, vil jeg si. Da jeg satte meg ned en dag for å skrive, som jeg alltid gjør, husket jeg tilbake til en lærer i barneskolen som sa at jeg var flink til å skrive og derfor satte han meg i en oppgave jeg egentlig ikke ville være i. Nå, i litt eldre alder, tror jeg han hadde rett. Der og da trodde jeg det var en billig unnskyldning, he-he. Unnskyld, Espen!

I barndommen elsket jeg å lage bøker og skrive i dem, jeg kunne sitte timesvis og lime sammen ark og skrive i dem. Ofte var det bare søte og fine beskjeder til mamma, men jeg var egentlig forelska i ord, tror jeg. Fra en ung alder elsket jeg ord, hva de betød, fortellinger og effekten de hadde på meg og andre. Jeg elsket spesielt bøker, det tror jeg er mer genetisk med tanke på at pappa er stor lesehest.

Jeg tenker alltid tilbake til et morsomt minne i barnehagetid, der jeg for ørtende gang ba en barnehagetante lese for meg og hun plasserte meg foran alfabetrekken høyt oppe på veggen og fikk meg til å dra ut lydene til jeg kunne lese for meg selv i en alder av fire–fem.

Blir litt lykkelig over å tenke på hvor innpåsliten jeg var, og er, tenk på hvor det har ført meg? Hadde jeg vært her hvis ikke?

Det er vel ingen overdrivelse å kalle deg en samfunnsengasjert skribent og forfatter. Hvor kommer engasjementet ditt fra?

Nei, slettes ingen overdrivelse, det er ganske klart og tydelig, spør du meg! Nei, assa, engasjementet mitt, det kommer fra rettferdighetssansen min. Den har alltid vært sterk og tydelig. Har aldri hatt en vag idé om hva som var feil og riktig i mitt hodet og hjerte. Jeg har alltid visst på en måte, og det har ført til en sterk overbevisning om å handle. I familien min er de også engasjerte og bryr seg generelt sterkt om andre, trolig kommer det også fra oppveksten min.

Mamma og pappa pleide å ta meg og broren min på turer rundt Grønland, hvor vi alltid gikk forbi tiggere og vi gikk aldri forbi uten å anerkjenne dem eller gi dem noe. Pappa pleide å ta ut kroner og gi dem til meg og broren min for å gi. Det skjedde så ofte at det ble til at jeg og broren min tigget våres foreldre om å gi til tiggerne. Jeg kan til denne dagen i dag ikke gå forbi uten å gi et sympatisk smil, få vondt i hjertet eller gi penger hvis jeg har. Bare nå, som jeg skriver, liker jeg ikke å bruke ordet «tigger», fordi du er et menneske først og fremst, du er ingen handling. Du blir tvunget inn i en situasjon jeg mener ingen fortjener å være i eller skal være i.

Mitt engasjement kommer fra mine verdier og min sterke personlighet. Jeg tør først og fremst fordi min stemme og plass ble positivt forsterket av de rundt meg som liten. Jeg ble oppfordret til å hjelpe, til å tale og til å være der for folk og meg selv. Jeg vet at ord har makt og jeg har alltid vært flinke med mine, så hvorfor ikke bruke dem til å hjelpe andre? Vi er alle sammen om dette, virkelig. Sammen om hva, lurer du sikkert på, jo sammen om livet! Tro det eller ei, ingen hadde klart seg uten empati. Vi hadde dødd ut som rase eller ikke utviklet oss videre hvis ingen brydde seg. Det er en styrke, så ikke ta den for gitt eller bli brydd av den. Takk den.

Er det mulig å oppsummere kjernen i det du ønsker å formidle i noen få setninger?

Det er din plikt å hjelpe andre fordi noen hjalp deg. Du skal og du må bry deg om andre, og for all del ikke våg å falle inn i denne arrogansen jeg kaller sykdom, som får deg til å tro at du er noe annerledes enn ditt medmenneske.

Kan du fortelle litt om hvordan du jobber? Setter du deg for eksempel ned med en ferdig uttenkt idé eller oppstår teksten spontant idet du begynner å skrive?

Gøy du spør! Teksten kommer alltid mens jeg skriver den, jeg hater å bli bundet av noe. Det tar vekk magien og integriteten når jeg planlegger. Alt jeg skriver kommer fra mine følelser, jeg kan ha sett noe eller opplevd noe som får meg til å skrive om det. Mitt mål er alltid å hjelpe eller å inspirere, så jeg skriver ikke for å skrive, men for å få ut noe til noen som kan trenge det. Det er alltid spontant.

Er du en leser også? Er det i tilfelle noen spesielle skribenter eller forfattere som inspirerer deg?

Ja, er en leser, du kan si at bøker eller bare ord var min første kjærlighet – så kleint som det er å si. Elsker mellommenneskelig kommunikasjon og hvordan det er uendelige måter å formidle følelser og tanker på. Når det kommer til favorittforfatter eller en som inspirerer meg, er det flere. Problematikken ligger i at jeg kun husker ordene og oftest ikke hvem som talte dem.

En jeg kommer på mens jeg skriver, er Malcolm X. Elsker hvor ærlig han er og hvordan han levde og døde for hva han trodde på. Han ga seg aldri og stoppet aldri. En annen er James Baldwin, som pappa også liker, for en fantastisk tenker og forfatter. En siste som virkelig inspirerte meg og ga meg et større perspektiv på livet, er Paulo Coelho. En av bøkene hans er «Alkymisten», som jeg anbefaler alle å lese.

Hvordan ser du på posisjonen til det skrevne ord i en tid der alt går stadig fortere og folk sliter med å konsentrere seg?

Jeg tenker det er krise. Ord, og spesielt skrevne ord, har så mye makt. Det kan ikke fjernes eller slettes det minuttet det har blitt spredt. Hva du har lært gjennom en bok om demokratiets påvirkning, er ingenting som kommer til å slettes eller glemmes om demokratiet så faller. Hvorfor tror du, kjære leser, at det er en krigstaktikk å gå etter biblioteker og bøker? Det er ingen tilfeldighet. Uten dem glemmer vi ikke bare historien, men tvinges til å repetere den. Jeg er ikke for regresjon, men mener at gamle metoder som har hjulpet oss enormt mye, som for eksempel bøker, ikke burde miste sin plass eller påvirkning.

Det er urovekkende at selv jeg til tider legger bøker til side for noe kjappere, som sosiale medier eller internett – ikke at de to er iboende dårlige. Det dreper jo konsentrasjonsevnen min. Og en annen ting, hvem er enklere å kontrollere? En som kjeder seg enormt kjapt og leter etter stimuli hvor enn de går, eller en som tar seg tid og hører godt etter? 

Hva er den fineste tilbakemeldingen du har fått på en tekst?

Har fått så mange fine at det er litt vanskelig å velge en, men det som regel treffer hjertet mitt, er når noen føler seg inspirert eller rørt av hva jeg har skrevet. Om de føler seg sett eller mindre alene på grunn av noe jeg har skrevet, kan det lett få meg til å gråte. 

Hvilke planer og ambisjoner har du på lenger sikt?

Bare å fortsette å påvirke verden og folk på en positiv måte. Mine mål og ambisjoner har aldri vært eksakte, men alltid dreid seg om å hjelpe og det å bidra med å minske forskjeller. Det er hva jeg finner mening i og mener er ekstremt viktig. Så hvor enn folket er, er jeg!

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Trafo har betydd mye, det er en plattform hvor jeg både kan gro og nå ut til folk. Det er den perfekte plattformen for meg. Det morsomme med det hele er at jeg ikke visste at Trafo eksisterte. Jeg søkte meg frem til en slags plattform hvor jeg kunne dele mine verk og fant Trafo. Jeg visste ikke at man kunne få tilbakemeldinger engang! Forestill deg mitt sjokk da jeg fikk tilbakemelding og ble kåret til TrafoTalent to ganger? Begge ganger har noen jeg kjenner fortalt meg og jeg ble sjokkert, ha-ha! 

Jeg har alltid hatt ingen anelse og kun fulgt magefølelsen min.

Du kan følge Khadija videre på profilsiden hennes og på Instagram. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.