Ulrik Ravn Jensens aktivitet
stopper opp lar verden bevege boligen jeg låner derfra lar jeg fargene falle sakte i stillhet

None
Kanskje dette er starten på slutten og enden på alt og når MGMT kommer på anlegget hopper jeg over noen slag og blodårene i hodet dunker litt fordi jeg husker vi danset på festival den sommeren

None
når jeg ser ut av vinduet og kommer på at ikke en gang gråværet kan stoles på og fargene på husene tvers over gaten kan være tidenes lottokupong med falske forhåpninger

None