Det var ikke gnisten fra stjerneskuddet du holdt mellom de blå fingrene dine Det var eksplosjonen fra fyrverkeriet far sendte opp på nattehimmelen Jeg frøs den første dagen Men trakk ikke jakken tettere om meg For supernovaer er slutten Sterner dør uten en lyd

Husker du da vi havnet i trøbbel på båten? Den gang da alt var like vakkert som en barnetegning? Husker du at vi kokte havregrøt i fylla? Som vi lo. Du svidde grøten, men vi serverte den allikevel. Vi festet natten igjennom og gikk på dekk for å nyte det ...