Du sa meg at i mine øyne så du ingenting for bare mørke. Jeg tror mange sitter i mørket. Hele tiden. Alene. At man sitter der, hutrende med fuktige kvister og morkne stubber. Kanskje er det så kaldt at man allerede er blitt nummen, at man bare venter. Det går ...

Hun gråt på innsiden. Han tenkte et kort sekund på hvor rare mennesker er, på hvordan vi er våre egne dypeste mysterier, hvordan hvert menneske er en vandrende gåte som prøver å løse både seg selv og alle rundt seg. Hun hadde enda ikke sagt noe til ham, og for ...

Hva var det med de vonde tankene som fikk ham til å komme tilbake, enda en gang? Han visste godt hva det innebar å gå disse stiene opp igjen, de hadde såret ham tusener av ganger før. Likevel var det en dragning dit. Et sugende mørke. Som en skorpe man ...