En fredag som denne – solen skinner varmt. En utopi opplyst til det virkelige; virkeligheten blir en annen. Amen, sier en herre med flosshatt. En med kipa takker sin, og en takk til Allah fra mannen i kufi. Jeg er på vei til jobb, til et eldrehjem, bare en kort ...

Forfjamset og oppildnet – ild fordi kvister og friksjon passet sammen. Absurd, for nihilisten i meg skriker mørke. Og i bekmørket er ikke et folk samlet. Skyt din bror og rop selvforsvar. Før krig mot en fiende til hen er din familie, for noe ukjent plager dem. Og da lysner ...

Jeg frykter dagen jeg ikke lenger kan skjelne mellom en stjerne og en satellitt. Ikke på grunn av størrelse eller forskjellen i candela – besynderlig – fordi noe kunstig har erstattet det presise, det som bare universet kan programmere. Noe verre. Noe enhver av oss bør vedkjenne så tidlig som ...