det er så underleg denne kjensla av kakerlakkar som kryp inni meg eg kjenner dei kravle under føtene mine kriblande boblar flyt opp kroppen eg håper berre dei ikkje fer ut munnen min og eg seier noko dumt

Skyene lå som tynne malestrøk over fingrene til trærne speilet seg i dammen hvor endene lette etter marshmallows men nøyde seg med wienerbrød jeg ser du smiler men jeg vet ikke om jeg tror deg

Ny dag, atter ny dag en mulighet eller en sorg for øyet som ser ser alt eller ingenting hvis det løper eller ligger spiller ingen rolle for det er hodet som tenker og kroppen som gjør i en verden av mennesker som lever og blør for å våkne og se ...