Solveig Gunnarsens aktivitet
Du er tapt på havet, Svelget av styrke, Overgitt til det blå. Jeg ligger strandet, Sjøvannet renner gjennom meg, Slår mot tangen og fotsålen, Steiner omfavner de brukne beina, Kroppen vugger med flo og fjære, Naturen vinner alltid. Fugler hakker på liket, Et hult ut bjørketre. Du, som et fyrtårn, ...

Det hadde vært så digg å kunne tegne og bygge sitt eget hus da. Tenk deg. To-etasjes bolig i ytterkanten av en eller annen storby, gåavstand til nærmeste butikk, asfaltert innkjørsel som lyser opp når du parkerer bilen i mørket, fintrimmede hekker som gir privatliv men òg ser lekre ut ...

Gått meg vill I min egen kropp Blodet oversvømmer Lianene av tvil kveler meg Burde lage demninger langs øyekanten Samle smerten Og lage bærekraftig energi Forsyne den slappe kroppen Se soloppgangen igjen Lukte noe på våren Våkne fra vinterdvalen, Som bjørnen i meg trengte
