Solveig Gunnarsens aktivitet
Stolen som du Ikkje maktar å Sitje i meir Staden som eg Tok frå deg Roa du ikkje Finn att i armstøet Vakkert var det Då du låg Kring kragebein Og knoklar Vondt var det Då du lot hjartet Mitt dunke fritt Eg veit vel Ikkje mykje Men eg veit ...
Innan to varme handflater, blant klamme fingrar, finst det eit glimt av håp. Eit holrom av brennande heite medan eg kan kjenne det andre hjartet dunkande inn i hovudpulsåra mi. Straks kan eg kjenne tung pust i øyret, eit utveksla blikk av medynk og føter fletta saman under nyvaska sengetrekk.Iskalde ...
Eg bryr meg ikkje om du sveittar, hald ho så lengje du trong, så lengje du vil, så lengje lysta di varar.
Rødt lys. Null hell. Ildrød mann. Virker som byen ser ned på meg. Prøver å få meg til å bli en bedre medborger. Stemmer jo i valgene, men plukker sjeldent opp søppel langs bakken. Tar del i kulturelle arrangement, men færre enn jeg ideelt sett skulle gjort. Kun de jeg ...
Jeg stresser over valget som ligger et hav unna. På en litt sånn uansvarlig, overfladisk måte. Takk gud for flerpartisystemet eller?