Khadija Lalla Jobartehs aktivitet
Noe endret seg. Noe i luften endret seg. Jeg følte på det lenge før jeg hørte det, lenge før det ble etablert at endring var tilstedeværende. Jeg visste det. Du kan kalle det en aning eller intensjon, men jeg kaller det historien som alltid repeterer seg selv. Jeg husker ikke ...

et dikt om historiens repetisjon og det uunngåelige møtet med rasisme.
Elsker folk. Ja, det gjør jeg virkelig. Elsker folk og det er noe jeg alltid har gjort. Ehm.. gjør ikke alle det? Hah, jo helt sikkert! Håper på det nesten, men jeg vet ikke om alle gjør det på mitt vis. Jeg er nesten i en konstant fascinasjons og ærbødighets ...

Min forklaring på hvorfor jeg er så glad i kunst.
Hei Norge? Ja? Er jeg nok? Hva er det du mener? Er jeg norsk nok? Du er norsk nok bare ikke gjør for mye. Du er norsk nok jeg lover, bare ikke snakk imot! Du er norsk nok naturligvis, bare husk å være takknemlig! Du er norsk nok hallo, bare ...

Et dikt som utfordrer nasjonalitet og hvem vi egentlig tillater nasjonalfølelsen.