Jeg prøver å se for meg at jeg ligger der igjen. I mammas mage. At hun slipper meg ut i verden, femtende juli, totusen og tre, men det er vanskelig, for jeg føler egentlig at det er motsatt, at mamma ligger i det varme vannet i magen min. Det er …

Det finnes ikke et eksakt øyeblikk, der jeg forstod at mamma også er et menneske. Det er en lang prosess jeg vil sette på pause, for å være barn litt lenger.

Man må være pen for å være vellykket. I det minste føle seg pen, og bruke all sin tid til å tro at andre også synes det. Det er moren min som lærte meg det. Da jeg var ni, tok hun meg med til frisøren, for å nappe vekk de …