har jeg kommet til det punktet hvor jeg er nødt til å kalle alt for en spade ikke bare spader har jeg kommet til det punktet hvor skam ikke lenger handler om noora og william eller rikskringkasting i det hele tatt har jeg kommet til det punktet hvor all glede …

jeg kan se psykologen min på toget han har ikke på briller i dag han har noe annet over øynene de jeg er vant til å se festet til penn og papir og nå er de bare festet til det han aldri får snakke om for opptatt med å alltid …

det er merkelig hvordan den ypperste måten å utveksle kjærlighetsord på er når vi begge holder kjeft til og med da er jeg redd for at jeg sier noe feil noe du ikke kan unngå å høre som om tankene min øver seg på høytlesning en tid langt borte er …