Dette diktet handler om følelsen av å være overveldet av krav, forventninger og dårlig samvittighet. Det utforsker hvordan det er å leve med et usynlig press som legger seg på kroppen som små påminnelser og plikter – helt til en mister seg selv i alt man “må”. Samtidig finnes det et lite rom for håp: en lengsel etter stillhet, pusterom og å finne tilbake til seg selv.