Dette diktet er del av et prosjekt, som er hovedsakelig en maleri serie. Prosjektet heter Urvertrauen, Urvertrauen er et tysk ord som betyr fundamental tillit. Det er barnets selvsikkerhet rundt moren. Men måten jeg har forstått ordet er: moren i oss, som alltid er der.
Dette diktet fanger en grunnleggende essens i seriens følelse . Diktet blir nesten seriens manifesto.