Dette er et selvportrett fra høst 2014. Jeg hadde mistet meg selv og var på en personlig reise som hadde ledet meg inn i ruiner av meg selv. Jeg visste ikke hvordan det skulle gå, det som var framover, men hadde likevel en ro i takt med uroen og ustabiliteten jeg følte.
Det å stå på egne ben igjen var så uvant, når jeg nesten ikke hadde meg selv.
Det var som å ligge i dvale under jord å vente på å spire, men først måtte jeg gro.
Alt jeg hadde var borte, men litt etter litt kom jeg meg opp til overflaten.

Teknikk: gouache