"Noen ganger er det litt sånn" , akryl på papp, malt på gulvet i en liten studenthybel i Nord-Norge. Prosessen var guidet av en sliten og redd kropp, som stadig innser hvor liten den er. Hvor reisen går mot et tåkete mål, og veien er uforutsigbar. Trøsten er at man ikke er alene.

Maleriet var et forsøk på å visualisere disse tankene og følelsene, og hjelpe litt på det mentale.